Nina Furu har skrevet et lengre innlegg om problemene man i dag har med bannerannonser.

Hun skriver blant annet

Det har forbløffet meg lenge at norske annonsører likevel har fortsatt å betale nettavisene store summer for bannerannonser. Ifølge INMA har omsetningen av bannerannonser i Norge økt jevnt og trutt helt siden nitti-tallet. Og dette på tross av at vanlige klikkrater har dalt fra 1 prosent i 1998 via 0,1 prosent tidlig i “nullerne” til dagens situasjon der klikkrater på 0,01 prosent ikke er ukjente.

0,01 prosent! Det betyr at av 10 000 eksponeringer resulterer én av dem i et klikk!

Hun fremhever også “banner blindness”, som er brukernes blindhet for typiske bannerannonser, noe som blant annet har blitt fremhevet av brukervennlighetseksperten Jakob Nielsen

Etter min oppfatning skal det godt gjøres å forsvare den utbredte bruken av bannerannonser i dag. Både i forhold til antall annonser på nettstedene, og i forhold til bruk av bannerannonser i markedsføring.

Les Nina Furu sitt innlegg: Er bannerannonsenes dager talte?

Tydelig inspirert av Googles AdWords, Yahoos search marketing og Microsoft adCenter har VG opprettet sine egne tekstannonser.

Alle skryter av hvor godt Google AdWords fungerer, så VGs Quicklinks må vel også være en god investering, sier du kanskje. Det er jo annonsering på norges største nettsted for nyheter.

Problemet er at mens Google bruker et auksjonssystem hvor du kan by på søkeord og hvor mye du er villig til å betale pr. klikk i deres søkemotorer og innholdsnettverk – bruker VG et helt annet, og mye mindre lukerativt system, iallefall for annonsørene.

På VGs side om Quicklinks kan du blant annet lese:

Med lanseringen av VG QuickLinks åpnes det nå opp et nytt, kostnadseffektivt annonseformat, for mindre kampanjer og spiss markedsføring.

VG QuickLinks har potensial til å være ledende på kost pr. visning, antall klikk og salgsutløsende effekt, pr. krone investert.

Du blir kanskje ikke overrasket om jeg sier at påstandene ikke nødvendigvis er helt korrekte. Selv om det er vanskelig å påstå at de farer med løgn – for VG sier jo «VG QuickLinks har potensial til å være ledende på kost pr. visning, antall klikk og salgsutløsende effekt, pr. krone investert.» – med trykk på potensial – for sannsynligheten er stor for at VGs Quicklinks ikke blir billigere pr. klikk og salgsutløsende effekt enn f.eks. Google, Yahoo og MSN.

Hvorfor? Vel, ifølge selgeren som kontaktet meg ang. Quicklinks koster en ukes visning av en tekstannonse på VGs Quicklinks kr. 10.000,-. For disse pengene får man (som selgeren var svært ivrig til å påpeke) i nærheten av 600.000 visninger (vi runder av oppover, for å være litt snille). Det gir en pris pr. visning på 0,016 øre. Pris pr. visning er med andre ord lav. For en bannerannose må man typisk betale endel mer enn dette – og produksjon av banneren er også en ekstra kostnad man må regne med.

Men visningen av Quicklinks sees neppe av mange – plasseringen er dårlig og annonsene blir ikke plassert der de ville ha mest relevans i forhold til innholdet på siden.

I tillegg er klikkprosenten utrolig lav. Selgeren jeg snakket med var ærlig nok til å estimere antall klikk pr. annonse i løpet av en uke til 1400. Og da blir det plutselig enklere å sammenligne Quicklinks med betalt pr. klikk tjenester som Google. Quicklinks gir m.a.o. en kontaktpris på kr. 7.14 pr. klikk estimert – ettersom klikk-raten er avhengig av at de som faktisk ser annonsen blir interessert.

Det er bare svært konkurranseutsatte ord som koster over 7 kroner på Google. Hvilket vil si at hvis du er i en bransje som er svært konkurranseutsatt – kan Quicklinks være en god annonseplass for deg. Det ser man da også på annonsene. Det er mange annonser for lån, reise og mobilabonnement på Quicklinks.

Personlig ville jeg ikke anbefale konkurranseutsatte aktører å bruke Quicklinks heller – fordi klikkene du får er av svært dårlig kvalitet. De som klikker på Quicklinks vil i all hovedsak ikke være på jakt etter det du har å selge, men heller litt nysgjerrige – og mindre sannsynlige til å bli konvertert til kunder enn besøkende som er på aktiv søk etter et produkt (som de vil være hvis de kommer fra annonser på søkenettverkene til Google, MSN og Yahoo).

Det er mye du kan gjøre på egenhånd for å gjøre nettstedet ditt synlig i søkemotorene. Og det er mye galt man kan gjøre, som ikke nødvendigvis er lurt på lang sikt. Nå skal du få vite mer om noen enkle grep du kan ta for å gå gratis søkemotoroptimalisering og samtidig gjøre nettstedet ditt mer synlig.

Søkemotoroptimalisering inneholder en rekke momenter å ta hensyn til for at søkemotorene skal indeksere ditt nettsted best mulig.

Viktige momenter for søkemotoroptimalisering

• Semantisk markup. Det vil si validerende, strukturert XHTML eller HTML. Benytt CSS til design, ikke tabeller. Husk at tabeller kun skal benyttes til tabulære data. Benytt ikke flere elementer enn nødvendig. Vesentlig informasjon bør presenteres som tekst og ikke lagres i bilder eller andre proprietære formater, da disse prinsipielt sett ikke indekseres av søkemotorer.
• Konfigurer din webtjener korrekt. Tjeneren skal ikke bare levere nettsidene, den skal også levere informasjon om hvilken type informasjon den leverer, samt hvilket tegnsett denne informasjonen leveres med.
• Registrer et domene som er relevant for din forretningsidé. Selger du PC-er er sannsynligvis “pcsalg.no” et bedre domenenavn enn “etintetsigendedomenenavn.no”. Søkemotorer ser på mer enn bare innholdet på sidene.
• Bruk beskrivende URL-er, katalog- eller filnavn for temaet eller produktet. For eksempel er http://foo.bar/produkt/ en bedre URL enn http://foo.bar/index.php?action=foo&id=bar.
• Vær flink til å benytte korrekt informasjon i nettsidenes meta-tagger. Det verserer påstander om at denne informasjonen overses av flere søkemotorer, men det er ikke korrekt. Meta-tagger gir de som søker en oversiktlig beskrivelse av innholdet og kan være vel så viktig for å rangeres høyt på søkemotorresultatene.
• Ikke pek til irrelevante sider, eller såkalte “linkfarmer” (dvs. sider med enormt mange pekere) for å manipulere søkemotorene. Hos enkelte søkemotorer risikerer du å bli svartelistet for denne typen forsøk på å bli rangert høyt i søkemotorene.
• Bruk en beskrivende tittel, det vil si informasjonen i nettsidens -element. Dette fordi denne vises i søkemotorresultatene og fordi søkemotorene vektlegger denne. Pass imidlertid på å ikke liste opp alt du mener er relevant for nettstedet. Det vil kunne oppfattes negativt hos søkemotorene og slå ut feil på søkeresultatene. En relevant tittel bør vektlegges som semantisk markup.
• Ha relevant innhold på sidene. Benytt ord og uttrykk dine besøkende leter etter, ikke ord og uttrykk som er faglig korrekt dersom disse aldri vil bli benyttet for søk.
• Vet folk hvem du er? Å ha innkommende lenker til ditt nettsted er veldig viktig. Det vil si at andre nettsteder peker til ditt nettsted.
• Benytt HTTP-videresending med statuskode 301 (permanent) eller 302 (midlertidig) for å fortelle søkemotorene hvilket domene du benytter. Visste du at domenene http://www.foo.bar/ og http://foo.bar/ er to forskjellige domener? Dette kan gå ut over din rangering i søkemotorene. Sørg derfor for å bruke videresending til det korrekte domenet, dersom det i praksis er samme innhold.
• Benytt sitemaps for å fortelle søkemotorene hvordan du vektlegger innholdet på ditt nettsted.

Dette er på ingen måte en utfyllende liste, men den mest grunnleggende informasjonen om hvordan du på en enkel måte optimaliserer ditt nettsted for søkemotorene. Det finnes mange bedrifter som spesialiserer seg på søkemotoroptimalisering, men som benytter feil teknikker. Vær oppmerksom på dette dersom din bedrift ønsker å innhente kompetanse på området. Henvis gjerne til sokemotoroptimalisering.no og spør om hvilke teknikker som benyttes.

Eksterne lenker

• Artikkel om Søkemotoroptimalisering hos Wikipedia (Engelsk)
• SEOmoz | Beginner’s Guide to Search Engine Optimization (Engelsk)
• Google Information for Webmasters (Engelsk)
• Google Pagerank Explained (Engelsk)
• «Vevutvikling med åpne standarder» av Wilhelm Joys Andersen
• Artikkel om Referer spam hos Wikipedia
• Artikkel om Cloaking hos Wikipedia

Ressurser

• Xenu’s Link Sleuth for Windows
• Redbot

Kilde: Martin Bekkelund

Det er lett å la seg lure av velltalende telefonselgere til å kjøpe oppføring i en nettkatalog. Det kan fort bli mange penger ut av vinduet hvis du ikke passer på. Her får du 10 gode tips som bør kunne hjelpe deg å unngå å bli lurt.

Dette bør du passe på før du kjøper oppføring i en nettkatalog:

1. Pass på at nettkatalogen ikke finnes på Varslingslisten. Gjør den det, skal du holde deg langt unna. Varslingslisten er drevet av HSH, NHO, Bedriftsforbundet, NRS or NARF. Dette er m.a.o. en liste med tunge aktører bak seg som faktisk bruker litt ressurser for å avsløre svindlerne.
2. Sjekk gjerne at katalogen er på listen til Mediebedriftenes Landsforening: Trygg katalog. Katalogene som finnes på listen til Trygg Katalog skal følge de strenge rettningslinjene som er satt opp for å kunne være med på listen. Enkelte useriøse nettkataloger vil påstå at Trygg Katalog er eid av Eniro – det er IKKE tilfelle, selv om listen bærer preg av at Eniro er blant de seriøse aktørene.
3. Les igjennom kvalitetskravene som Trygg katalog har satt opp for at en nettkatalog skal kunne være en del av Trygg katalog. Oppfyller den katalogen du har tenkt å bruke penger på disse kravene? Hvis ikke, styr unna.
4. Har katalogen tatt seg råd til å være med i TNS-Gallup sin internett-undersøkelse? Det koster fra kr. 25.000 i året å være med i TNS-Gallup undersøkelsen, har ikke nettkatalogen som vil selge deg oppføring råd til å være med her så styr unna! Det holder heller ikke å vise til at Google.no ikke er med. Google tar betalt pr. annonseklikk, det gjør ikke nettkatalogene!
5. Gjør undersøkelser om katalogen og om hva andre har opplevd. Men vær oppmerksom på at mange kataloger skriver anonymt om konkurrenter, så ikke ta alt du leser for god fisk.
6. Les avtalen med nettkatalogen NØYE, ikke gå med på å måtte forholde deg til urimlige vilkår som f.eks. automatisk fornyelse hvis avtalen ikke er sagt opp 3 måneder før neste forfall. Seriøse kataloger sørger for å følge opp med deg og stiller ingen krav til automatisk fornyelse.
7. Katalogen bør levere enkel tilgang til statistikk for din oppføring. F.eks. hvor mange som har søkt på ord du har med i oppføringen din, hvor mange som har klikket på linken din etc.
8. Husk at synlighet i søkemotorene for nettkatalogen ikke nødvendigvis er det samme som synlighet for ditt firma. Ikke la deg lure til å tro at nettkatalogene gjør det kun for deg. De nettkatalogene som er synlige i søkemotorene er det gjerne for konkurrentene dine også. Det beste du kan gjøre i forhold til synlighet på nettet er å lese om gratis søkemotoroptimalisering som er gode råd til hva du selv kan gjøre for å lage et nettsted som har gode sjanser til å bli synlig. Der finner du også linker videre til mer informasjon om hvordan du uten å jukse kan gjøre nettstedet ditt mer synlig.
9. Vær ekstra skeptisk til nettkataloger du ikke lett kan finne ut hvem som driver. Å bruke mange tusen kroner på en oppføring i en nettkatalog som forsvinner i morgen er bare dumt. Bruk tjenester som f.eks. Proff.no for å sjekke regnskapstall for selskapet. Alle de seriøse katalogene i Norge i dag har norskregistrerte AS, og det er mulig å finne ut hvor lenge de har eksistert. Hvis katalogen påstår at et NUF (Norsk utenlandsk foretak) for et foretak i utlandet (f.eks. et LTD fra England) er like godt, ta en titt på hva Konkursrådet skriver om problemstillingen rundt NUFer.Deres råd og mitt: Vær SVÆRT forsiktig med handel med NUF-selskap
10. Følg opp og evaluer oppføringen hvis du først har bestemt deg for å kjøpe en oppføring i en seriøs nettkatalog. Se på hvor mange besøk du har fått til nettstedet ditt og hvor mye du har betalt for oppføringen. Sjekk også hvilke søkeord som fungerer og hvilke som ikke har fungert i oppføringen.

Hvis du har andre råd for hvordan man holder seg unna de useriøse og velger seg en seriøs nettkatalog så hører jeg gjerne fra deg!

Dette er mer et generelt tips som kan brukes innen all type markedsføring, men som veldig ofte ignoreres. Enten fordi man sitter for dypt i det man holder på med selv til å vite noe om hva omverdnen bruker som begrep for det du driver med, eller rett og slett fordi man av politiske grunner ønsker å kalle en saks for et klippeverktøy (f.eks).

Noen eksempler:

1. Hos IBM mente man lenge at en laptop skulle kalles for notebook. Problemet er bare at de aller fleste bruker laptop som begrep for slike bærbare maskiner og ikke laptop. Noe som resulterte i at IBM sannsynligvis tapte masse penger på kunder som aldri fant frem til bærbare maskiner på deres nettsted.
2. Posten har ingen linker til porto. Årsaken er at de ikke liker ordet, og mener at ordet symboliserer en statlig avgift. Derfor kaller de listen over portotakster for “prisliste”.

Skal legge til flere flotte eksempler, Nina Furu hadde mange gode på siste Netthandelsmøte i eForum, som handlet om søkemotorer som salgskanal (som forøvrig nesten også var tittelen på et seminar holdt av Dataforeningen tidligere i år).

Konklusjon

Se tilbudet og tjenestene du tilbyr fra kundens ståsted. Bruk ord og uttrykk som kundene dine bruker for å beskrive det du driver med. Å forsøke å innføre nyord og uttrykk er iallefall ingen måte å få besøkende på.

Kuttisme er en blogg som ofte skriver om emner jeg finner relevant for markedsføring på nett. I slutten av august skrev de en svært interessant artikkel om bannerannonser.

Jeg leser stadig at internettannonsering når nye høyder og at norske bedrifter bruker stadig mer penger på internett. Samtidig hører jeg at alle nettavisene er fullbooket med bannerannonsering fra stadig flere annonsører. Basert på min kunnskap og erfaring med internettannonsering og webanalyse, så forstår jeg ikke denne utviklingen.

En forklaring kan jo være at Norske bedrifter er bevisstløse på internett. Forhåpentligvis kan jeg bidra til å vekke noen av disse bevisstløse folkene med litt blogging!

Brukertestresultater viser at folk IKKE ser bannerannonser

20. august, 2007 publiserte Jakob Nielsen ny og gammel forskning knyttet til “banner blindness”. Forskningen slår fast at folk ikke ser bannerannonser og at det kun er “uetisk” bannerannonsering, dvs. annonsering som utgir seg for å være “systemmeldinger” eller redaksjonelt innhold som blir sett.

Resten av artikkelen kan du lese på Kuttisme.no: Hvis ingen ser bannerannonser, bør man da bruke penger på dem?

Martin Bekkelund har laget en kjapp guide til søkemotoroptimalisering som det kan være greit å lese for alle som ønsker å gjøre nettstedet sitt mer synlig. Synlighet i søkemotorene er en av de vikigste strategiene i nettmarkedsføring.

Les Fire steg til søkemotoroptimalisering på Bekkelund.net

Mens vi jobber med å flytte inn anbefaler vi følgende artikler:

• 10 ting du bør passe på før du kjøper oppføring i en nettkatalog
• Google Adwords og innholdsnettverk – hvordan Google sløser bort pengene dine
• VG Quicklinks – god og billig markedsføring?